Pantone 448C with Cumin
"Som fløytist har deler av musikkarrieren min handlet om å fargelegge eller krydre et vestlig musikalsk arrangement. Usikkerheten om fløyten oppleves som primitiv eller om kompetansen min ikke er tilstrekkelig for prosjektet, har preget min musikalske utfoldelse. Krydder og farge har i mine øyner blitt oppfattet som noe uviktig og overfladisk, et element som kan fjernes uten at det går utover den musikalske ryggraden. Min avsmak for ordene “krydre og fargelegge” har satt i gang flere tanker.
Sett i kontekst av hvordan europeisk kunsthistorie har blitt framlagt som ultimat, kompleks og vitenskapelig, har jeg blitt vant til å undervurdere min egen kulturarv. Jeg har prøvd å forsterke bevisstheten om at mitt kunstneriske uttrykk ikke trenger å være et eksotisk krydder som skal kontekstualiseres eller bearbeides av noen andre. Det å arrangere egen musikk oppleves som en frigjørelse hvor jeg selv kan velge format og sette spilleregler.
Pantone 448 C ansees som en av de minst tiltalende fargene, mens cumin havner på listen over et av verdens rimeligste krydre.
Inspirasjon:
Musikken vil i størst grad ta inspirasjon fra karnatisk klassisk musikk, indisk filmmusikk og tamilsk folkemusikk. Nærmere bestemt komponister som Thyagaraja Swamigal og A.R. Rahman. Thyagaraja swamigal er en indisk komponist fra tidlig 1880 tallet som jeg beundrer på grunn av hans evne til å lage karakteristiske melodilinjer. Når jeg som ungdom prøvde å memorere komposisjonene hans, ble jeg veldig interessert i å isolere ut segmenter av melodilinjene for så å innse hvor sterke de er når de står for seg selv. Siden da har jeg hatt en stor fascinasjon for komponister som klarer å lage så avanserte melodilinjer som fyller flere roller.
Som barn vokste jeg opp med å høre mye på filmmusikk- komponisten A.R. Rahman. Flere av komposisjonene til Rahman fra 90-tallet har svært enkle og varme melodier som forsterkes med sparsomme, men geniale akkordprogresjoner og basslinjer.
I Karnatisk klassisk musikk er melodilinjen svært viktig fordi den bærer mye av den rytmiske og harmoniske informasjonen. Dette skyldes at melodien ofte er kompleks og inneholder mange varianter av rytmer og toner som gir musikken sin unike karakter. Det er typisk at miruthangam og andre rytmeinstrumenter i mindre grad spiller noe groove-basert, men i stedet følger tett med melodilinjen og gir den støtte og dynamikk.
På de låtene som jeg velger å være groovebasert, eller som har repetitive melodilinjer, vil jeg fokusere på å bygge opp en kompleks polyrytmisk struktur ved hjelp av perkusjon og strengeinstrumenter. Det å bygge opp tunge og tette rytmemønstre er noe av det jeg har mest kompetanse på. Dette har jeg utforsket mye gjennom programmering av rytmer på ulike DAW-er (musikkarbeidsstasjoner).
Siden jeg alltid har arrangert musikk i DAW har jeg utviklet komposisjonsteknikker som gjør at jeg jobber mye selvstendig. Når jeg skal arrangere musikk jobber jeg med programmering av midi, men jeg sampler og manipulerer også lyder jeg tar opp slik at jeg kan skape lyder og teknikker jeg ikke har tilgjengelig akustisk. Jeg bruker fløyten som et verktøy for å utvikle både harmonier, rytmer og melodilinjer. Som en del av arbeidsmetoden tenker jeg meg ofte fram til både arrangement og lyddesign. Jeg liker også å utarbeide en del av lyddesignet for å kunne forestille meg sluttresultatet."
Mira Thiruchelvam - kanskje best kjent for mange fra 9 Grader Nord og i den senere tid som musiker, komponist og arrangør med og for Gutu Abera - er definitivt en av de nye sterke stemmene, som i betydelig grad skaper og utvikler musikk på tvers av rammer og sjangere. For sistnevnte artist vant hun nylig Best African Jazz of the Year for komposisjonen «Demi». Hun har sin tradisjonsbakgrunn fra Sri Lanka, men er født og oppvokst i Bergen, der hun allerede som åtteåring begynte å spille bambusfløyte (delvis under tvang, ifølge henne selv). Hun har gått i lære hos noen av de fremste mesterne innen sør-indisk/srilankisk tradisjonsmusikk, og er nå selv en mester, både på instrumentet og innen musikkformen. Hun spiller også gitar og synger. Tekstene skriver hun på tamilsk. Da hun i 2020 mottok den prestisjetunge Edvardprisen (TONOs låtskriver- og tekstforfatterpris), uttalte juryen at komposisjonene hennes er fryktløse og frigjørende, og at låtene fremføres med en sjelden tilstedeværelse.
Til tross for ung alder har Mira allerede gjort seg sterkt bemerket som komponist, utøver og frontfigur i en rekke sammenhenger. Hun er en ettertraktet medspiller, og har vunnet en rekke priser og mottatt mye heder for musikken hun lager, og ikke minst formidler til publikum på en nær, ekte og energisk måte. I tillegg har hun en solid musikalsk utdanning og omfattende erfaring, også som produsent. Mira kombinerer tradisjonsmusikk fra Sri Lanka med uttrykk og impulser fra annen verdensmusikk og andre sjangere på en uredd og vellykket måte.
Med dette prosjektet tøyer vi nok det etablerte jazzbegrepet en smule, og beveger oss over i et spennende, vidtrekkende musikalsk landskap, med rytmikk og instrumentering. Med VNJE vil Mira skape musikk med elementer fra en rekke ulike stilarter og uttrykk. Hun ønsker å utforske harmonier med ulike ragaer (melodi-linjer), skape melodiske knagger som det kan improviseres rundt, så vel som stramt noterte partier, med åpne passasjer som gir rom for lekenhet og improvisasjon. I stikkordsform: Taktskifter, lange komplekse unisone melodi-linjer, fragmenterte komposisjoner, flerstemt luftig og spontant kor, og samspill mellom akustisk gitar og el-gitar, oud og fiolin (pizzicato) som kan skape tette arpeggiofigurer. Hun vil bruke elektronisk modulær-synth sammen med keyboard og indisk harmonium som transitions/stemningsskapende instrumenter. Det vil være tydelige rytmiske rammer, med miruthangam som et viktig element. Komponeringen vil ta utgangspunkt i karnatisk klassisk musikk, dvs. en Sør-Indisk klassisk musikktradisjon, og hun benytter en komposisjonsstil inspirert av den karnatiske komponisten Thiyagaraja Swamikal.
Ensemblet består av 11 musikere, der flere trakterer flere ulike instrumenter. Bergen har et sterkt, variert, sjangeroverskridende og nyskapende musikermiljø, men når det gjelder akkurat den type musikerkvaliteter som Mira her er ute etter henter vi også flere medspillere bosatt i Oslo – musikere som hun kjenner fra tidligere prosjekter og har spilt med før. Dette prosjektet er en god mulighet og fin anledning til å sette sterkere fokus på dette musikkuttrykket i egen region, og å samtidig knytte båndene tettere sammen mellom musikere fra ulike miljø, både geografisk og uttrykksmessig.
Som Mira selv sier: Jeg håper besetningen og sammensetningen av musikere vil skape nysgjerrighet hos forskjellige målgrupper. Musikken vil være eksperimentell, men også falle i smak hos musikkinteresserte som er vant til å lytte til musikk fra Midt-Østen, Sør-Asia og Øst-Afrika.
Trent i klassisk nord-indisk song – med alt det innebér av notesystem og ornamentering - og vestleg komposisjon, doktorgrad i musikk og førsteamanuensis ved Institutt for Musikkvitenskap ved UiO. Spelar også harmonium og det meste med tangentar.
Songar og oud-spelar med opphav og musikkutdanning frå Syria. Opptatt av å introdusera oud i nye og utradisjonelle samanhengar, samt finna det musikalske fellesskapet mellom arabisk og vestlig tradisjonsmusikk. Leiken melodikar og enorm solist.
Fiolinvirtuos folkemusikar med Spellemann-nominasjon og fleire eigne prosjekt, samt gjestespel med Kaada og Karpe. Brubyggjar melom jazz og indisk raga. Utdanning frå både Nord-Indisk og vestleg klassisk musikk, samt bakgrunn frå Sør-Indisk musikk, ornamentering og improvisasjonsmetodar.
Norsk-tamilsk musikar, komponist og pedagog, med miruthangam-tromma som spesialitet. Stifta musikkskulen Nathantham, og har lært hundrevis av elevar å spele miruthangam. I tillegg komponerar han filmmusikk og gjev ut soloplater. "Avansert rytmikk" er berre forbokstaven…
Gresk-norsk vokalist og perkusjonist frå Trondheim og Mykonos. Komponist for Trondheim Jazzorkester og vokalist i Broen og Gurls. Blandar folkemusikk, verdsmusikk, soul og historieforteljing om røter.
Prisløna trommeslagar og perkusjonist i Building Instrument, Strings & Timpani og Erlend Apneseth Trio. Premissleverandør på den norske impro-scena, ofte saman med Stephan Meidell.
Stillferdig gitarhelt. Som medlem i Krøyt, Dingobats, BMX, Voksne Herrers Orkester, Skydive og St Satan, eller som leigesoldat for Lill Lindfors, Ephemera og Herborg Kråkevik, har Thomas Dahl alltid klart å forbetra musikarane og musikken rundt seg. Han har ein kolossal teknikk som han syner fram i smakfulle dosar, kombinert med eit sjangeroverskridande lynne som handterar alt frå metall til frijazz til pop.
Jakob Sønnesyn er kjent fra bandet 9 grader nord. Han var med å komponere og produsere deres Spellemann-vinnende Yalpanam (2023). Ellers spiller han bass med blant andre artistene Amalie Holt Kleive og dePresno. Sønnesyn kommer fra en bred sjangerbakgrunn, men har hjerte i soulmusikken og sympatiserer med jazzen.
Populærkomponist, arrangør og produsent med detaljrikt soloprosjekt særlig inspirert av fransk og italiensk filmmusikk fra 60- og 70-tallet. Allsidig multiinstrumentalist med hovedvekt på tangenter, vibrafon, bass og trommer. Fast livepianist og tidvis produsent for Sondre Lerche samt erfaren bidragsyter i studio med blant andre Kings of Convenience, AURORA og Young Dreams.
Elisabeth Lid Trøen spelte første gong med legendariske Andy Sheppard på Voss i 2010. Han vart så imponert at han sporenstreks inviterte henne inn i ensemblet sitt. Sidan har ho mellom anna samarbeidd med Joshua Redman, Steinar Raknes og Tord Gustavsen. Vossa Jazz-prisvinnnar, plateaktuell med BounceAlarm, og eit etablert stortalent.